tag:blogger.com,1999:blog-6500194473930743780.post3520640617394058088..comments2009-11-06T20:40:26.599+01:00Hege Renate -http://www.blogger.com/profile/17382437672819919158noreply@blogger.comBlogger5125tag:blogger.com,1999:blog-6500194473930743780.post-56139807412469116052009-11-06T15:08:57.005+01:002009-11-06T15:08:57.005+01:00JIPPI roper energiske mennesker i verdensamfunnet over funnet av XMRV relatert til ME.... <br /><br />Men hva med oss ? <br />Ingen leger løper oss i møte og faktisk gjør noe ? <br />Hvis vi er heldige og har mengder med krefter til å kjempe oss videre så vil vi kanske om en ti års tid øyne ett håp om tester og behandlinger her hjemme i ola-dunk-landet men de fleste av oss har nok både vansmektet og sultet i hjel innen den tid desverre.,..Catalyzatorhttp://vlogg.catalyzator.netnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6500194473930743780.post-37443088459862295052009-11-05T17:23:04.223+01:002009-11-05T17:23:04.223+01:00Tusen takk for alle kommentarene. <br /><br />Ja, ting kan bare bli bedre, men selv det føler jeg at jeg har sagt så mange ganger. Jeg hater disse svingningene....man har det litt bra for så å møte veggen uten advarsel. Men nå skal jeg reise bort en uke alene, slappe av og få ting litt på avstand. Samle nytt mot :-)<br /><br />Klem til alle sammenHege -http://www.blogger.com/profile/17382437672819919158noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6500194473930743780.post-3326841561559983292009-11-05T02:25:55.751+01:002009-11-05T02:25:55.751+01:00Hei Hege Renate.<br />Jeg forstår deg så inderlig godt og jeg føler det på samme måte selv. Jeg er lei. :-)<br />Men da er det bare en ting å gjøre, skru på noen brytere oppi hue og hent frem gode minner, gode bilder, gode øyeblikk og være takknemlig og rette blikket fremover. Det finns håp. :-)<br />Klmmer fra AlvaAlvahttp://alvainsvingen.wordpress.comnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6500194473930743780.post-33729485069490185722009-11-03T20:48:35.869+01:002009-11-03T20:48:35.869+01:00Det er når det ser som mørkest ut, det er når man tror man har nådd helt bunnen, det er da akkurat da det er mest håp...Det kan bare bli bedre :-) <br />Klem<br />MMariannessidehttp://www.blogger.com/profile/01629298481356914490noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6500194473930743780.post-4734590567410332592009-11-03T18:21:27.972+01:002009-11-03T18:21:27.972+01:00Artig bilde til innlegget ditt;)<br />Skjønner deg veldig godt. Det var/er gode nyheter, samtidig så er det så mye usikkert enda, og vi er litt utålmodige etter å få skikkelige svar, i allefall er jeg det.. Er blitt veldig mye skriverier, klarer ikke følge med, samtidig som jeg ønsker det, og ikke ønsker det, det blir fort for mye med alt.<br />Optimismen har jeg heldigvis. Det har vert noe i meg som sier meg at jeg skal bli frisk, eller i allefall langt bedre, og nå er målet mye nærmere føler jeg. <br />Da dette kom i nyhetene, så var det så mye, og jeg fulgte med på mye av det. Men tok meg liksom ikke tid til å tenke grundig. <br />Så en dag jobbet en her ute i hagen, og jeg sitter i r.stolen og ser på. Plutselig går det opp for meg at neste høst, da er jeg kanskje med å plante løk og jobbe i hagen! Det tok altså litt tid før det sank skikkelig inn at jeg virkelig nå kan bli frisk, etter snart ti år, hvorav de siste fem stort sett sengeliggende. Det er stort. Og jeg har virkelig tro på det. Tror ikke nødvendigvis jeg skal føle meg 100% frisk hele tida, og vet det kan bli tøff medisinering og kanskje gjennom årevis og kanskje hele livet, jeg vet ikke. Men tanken på en langt bedre hverdag, det har jeg tro på. Den troen sitter godt. <br />Håp er vel det siste vi mister. Håpet har jeg hatt hele tida, troen på å bli bra har jeg alltid hatt, men den er mye, mye sterkere nå enn den var. <br />Klem fra Skravla;)Rosanoreply@blogger.com