Å bli kronisk syk medfører en prosess i på mange plan

• En prosess i forhold til seg selv med erkjennelse, akseptering og tilpassing i forhold til egen sykdom og konsekvensene av den
• En prosess i forhold til helsevesen med undersøkelse, diagnose og behandling, som for mange er en lang og ofte tung vei, der en må kjempe seg fram.
• En prosess i forhold til familie og venner for på den ene side å få forståelse og på den andre side takle deres reaksjoner.
• En prosess i forhold til arbeidsplass for retter, tilpassing og kanskje tap av arbeidsevne.
• En prosess i forhold til trygdevesen for å oppnå forståelse og trygderetter
• En ny prosess for igjen å få forståelse og gjennomslag for sine retter hos forsikringsselskap.

Alle disse prosessene vil kunne fortyrre og forlenge den sorg-prosessen som er naturlig, når en får en kronisk sykdom. Sorgprosessen er viktig å gjennomleve for å leve best mulig med en kronisk sykdom.

Sorgen er en ”naturlig reaksjon på tap av noen eller noe som står oss følelsesmessig nær.” Er det noe som kan komme oss nærmere enn vår egen kropp og vår egen helse? Sorgen skal hjelpe den kronisk syke å ha kontakt med minnet om helsen som er tapt, slik at du kan leve med minnet om da du var frisk og ta frem det du kunne gjøre da. Sorgprosessen skal gjøre at du gradvis klarer å tilpasse deg et liv som kronisk syk, et liv med livskvalitet.

Sorgprosessen går gjerne i flere faser. Disse fasene kan i større grad vende tilbake og forstyrre fremdriften i sorgprosessen med de mange prosessene en kronisk syk ofte må igjennom.

Sjokkfasen

Sjokket er gjerne en forsvarsmekanisme når du ikke vil og kan godta det tapet du lir. Det er for vanskelig til at du kan ta det inn over deg, og ikke minst konsekvensene det vil ha. Konsekvensen vil du gjerne fornekte. I alle prosessene vil sjokkene kunne bli mange, og det kan bli flere nye situasjoner som det blir vanskelig å ta inn over deg.

Angrepsfasen

Her er fokus på andre, hva de er ansvarlige for og gjerne gjør galt. Det kan vær helsevesen, trygdevesen eller omgivelsene våre. Du tar ikke ansvar selv, men gir uttrykk for sinne og frustrasjon overfor andre. Omgivelsen kan jo virkelig oppleves vanskelig med sein saksbehandling, lite forståelse og avslag. Da vil angrepsfasen kunne bli forlenget, og du kommer ikke videre i sorgprosessen.

Reaksjonsfasen

Her begynner du å se konsekvenser og tar inn over deg tapet du har lidt. I de ulike prosessene kan nye konsekvenser føre til tilbakevending til reaksjonsfasen. I tillegg må du gjerne slite med at vi rundt deg ikke alltid ser og forstår konsekvensene.

Bearbeidelsesfasen

Her tilpasser du deg den nye livssituasjonen, du klarer a forholde deg til omgivelsene og finner strategier for et best muligliv. Det må være et mål å hjelpe den kronisk syke til å komme hit. Men med de mange prosessene kan veien bli lang.

Strategier

Hvordan kan du påvirke din egen livskvalitet på tross av den kroniske sykdommen? Det handler blant annet om hvor oppmerksomheten din er.

Her kan vi skille mellom to typer strategier: unngåelsesstrategier og oppmerksomhets strategier. Undersøkelser har vist at de som unngår oppmerksomhet mot sykdommen generelt i det daglige har best livskvalitet. Men samtidig er det viktig a ha oppmerksomhetmot sykdommens spesielle utslag, det som vil gjøre situasjonen verre. Her må en unngå flukt.

Nyorienteringsfasen

Dette er den siste fasen der den kroniskesykdommen blir en ressurs. Livet har fatt nye dimensjoner med en ny verdiskala. Hva har ikke vi rundt deg som kronisk syk å lære og være takknemlig for. Tenk over hvordan du kan bruke deg og dine erfaringer. Det er mange som trenger deg, både kronisk syke og oss såkalt friske.

Artikkelen er et resymé av foredraget omsorgskonsulent Trygve Ebbesvik holdt for Sykkylven Revmatikerforening 16. september 2006.

"Sjokket er gjerne en forsvarsmekanisme når du ikke vil og kan godta det tapet du lir."

Selv etter mange år med M.E føler fortsatt at jeg er i angreps og..kanskje noen ganger så vidt over i reaksjonsfasen. ...men så lander jeg tilbake i angrepsfasen...sukk

Hvor er du i din sørgeprosess?