Jeg har nå hatt min lengste dårlige periode, og den er fortsatt ikke over, men jeg har begynt å legge merke til småting som egentlig bekymrer meg ganske mye.
- Før dusjet jeg gjerne to ganger om dagen, nå noen ganger i uka
- Før sminket jeg meg hver dag, nå "aldri"
- Før pusset jeg tennene alt for grundig opp til flere ganger om dagen, nå må jeg tvinge meg til to ganger
- Før var jeg opptatt av å veie meg, nå tenker jeg ikke på det i det hele tatt
- Før planla jeg uka, nå har jeg nok med å huske hva som skal gjøres akkurat der og da
- Før husket jeg "mye for mange", nå må jeg bruke huskelapper
- Før sovnet jeg med en gang, nå kan jeg være totalt utmattet, men uten evne til å sovne inn
- Før var jeg flink til å studere, nå har jeg problemer med å konsenterer meg
- Før spiste jeg "normalt", nå spiser jeg nesten aldri
- Før engasjerte jeg meg i det meste, nå gir jeg mye f...
Er alt dette en del av M.E, eller holder jeg på å bli gal? Har jeg gitt opp livet? Gir jeg faen? Hva er det som skjer? Skjer dette pga den lange dårlige perioden, eller er dette en forværring av sykdommen?
Det må dog sies at jeg har hatt M.E. i 5 år, men at forverringen har kommet mye de siste årene. Jeg har også FM som gir mye smerte, men det burde ikke ha noen betydning for min "mentale" helse. Vit også at jeg jeg ikke gjør dette med vilje...det er ikke fordi jeg ikke orker eller gidder, men fordi tankene rett og slett ikke er der lenger.
4 comments:
Uff, så vondt når livet snur opp ned på den måten. :(
Det høres for meg ut som ME-relaterte ting, men problemet med denne sykdommen er jo at symptomene ofte kan være tegn på andre sykdommer... og derfor bør sjekkes ut. Det har du sikkert blitt mange ganger du også..?
Håper du har en god lege som følger deg opp og som du kan ta opp disse tingene med.
Det er vondt når andre tror at man ikke gidder... Det er vel derfor jeg ofte foretrekker å omgås venner med lignende sykdommer, fordi de forstår mye mer og ikke blir fornærmet når jeg ikke klarer være normal.
Sender deg en god klem og håper du får bedre dager framover!
Det skal nok være sånn ja.. Jeg orker ingenting lengre. Har hatt ME i 8 år, og man blir litt oppgitt og giddalaus etterhvert.
Det er i alle fall ingen ting som tyder på at du blir gal. :-)
Dette skjer for de fleste, virker det som. Akkurat hva som ligger bak er vanskelig å si, men mangel på energi fører jo til at man legger seg til et livsmønster der man bruker så lite som mulig. Og i en ME-sammenheng er det å dusje, pusse tennene osv noe man bruker krefter på - kanskje mer enn man har. Det ser ut til at du "på egenhånd" driver aktivitetstilpasning, rett og slett.
Dette høres veldig kjent ut:-)
Jeg har alltid tenkt eller hatt et bilde av tanker, hukommelse og opplevelser som en kommode med forskjellige skuffer. Og det er så mange ganger jeg har vært kjempeimponert over hva som ligger lagret i de forskjellige skuffene. Det er jo helt utrolig da du våkner midt i en drøm og der kommer frem et bilde ifra barndommen som du ikke har tenkt på de siste 20-30 årene. Plutselig er der . Utrolig.
Men nå drømmer jeg aldri, kartoteket mitt er ødelagt, skuffer er tomme og hodet er ikke til å kjenne igjen. Veldig rart altså.
Legg inn en kommentar