Ordet Fibromyalgi kommer fra latin, Fibromyo = muskelfiber og Algi = smerte Fibromyalgi hører inn under de revmatiske lidelsene, og blir blant annet av Verdens helseorganisasjon (WHO) betegnet som bløtdelsrevmatisme. Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd, i såkalte "tenderpoints" (ømme punkter). FM er et hyppig forekommende kronisk smertesyndrom, med klar kvinneovervekt. Pasientene sliter med utbredte, vedvarende smerter av varierende intensitet og lokalisasjon, intens tretthet/utmattelse samt en rekke andre uspesifikke symptomer. Den medfølgende funksjonshemning er på linje med leddgiktspasienters, og livs kvaliteten er redusert. Selv om FM pasienter kan ha mye smerter ved søvn og hvile, er det spesielt mye smertefølelse ved bruk av musklene, særlig ved bevegelser som er repeterende. Dette kan affektere en persons liv på en slik måte at denne ikke er i stand til å leve et fullverdig liv. De kan få problemer med å gjøre sin vanlige jobb, og må kanskje få en bedre tilpasset arbeidsplass. De kan også få problemer med å utføre sine daglige gjøremål. Smertene kan gjøre at FM pasienten kommer i dårligere fysisk kondisjon, som deretter forvansker FM plagene. Sykdommen ble faktisk beskrevet av amerikanske leger for mer enn 150 år siden. Likevel tok det lang tid før sykdommen ble anerkjent, og mange FM-pasienter ble tidligere avskrevet som hypokondere.FM er en kronisk lidelse, og det er hovedsaklig kvinner som rammes, men også barn, unge og menn får sykdommen. Den rammer mennesker fra alle samfunnslag. Det er først og fremst disse delene i kroppen som blir angrepet: muskulaturen, bindevevet, sener og senefester. Å være kronisk syk kan være et stigma, da de verdier som råder i samfunnet kan kollidere med det som er virkeligheten for personer med FM. FM-pasienter har dessuten en ”usynlig” og underkjent lidelse med uklar karakter, og de opplever ofte manglende forståelse fra flere hold. Ingen kan se at en person lider av fibromyalgi. På en måte er det jo bra at ikke alle kan se at man er syk og at man blir møtt som om man var frisk, men mange opplever også at sykdommen deres ikke blir tatt på alvor (”Du ser jo så godt ut!”) Det er en forutsetning for positiv selvfølelse at en blir forstått og trodd av viktige medmennesker. Sykdommen er ikke forkrøplende og det er det er ingen innvirkning på levetiden for pasienter med FM. Men det vil ofte forekomme en stor forandring av livs kvalitet. Den måten de forskjellige takler sitt sykdomsbilde på , avhenger ofte av en del faktorer, så som psykososial støtte, økonomisk stilling(mange kan få finansielle problemer grunnet tap av arbeid, forandring i livs stil etc.), opplevelser i barndommen, evnen til humoristisk sans og "stå på vilje". Personer med FM skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter.Det er grunn til å tro at pasienter med FM mangler surstoff i muskler og vev. Derfor er man ofte trettere om morgenen enn om kvelden når man legger seg. Kroppen lager ATP (som har betydning først og fremst som opplagringsform for energi)og når vi føler oss "tomme" er det mest sannsynlig fordi vi ikke har produsert tilstrekkelig ATP. ATP lages i mitochondriene (små organceller inne i hver celle) og FM'ere har skade på mitocondriene. Skaden FM'ere har ligner mitochondriene hos mennesker over 90 år. MERK: diagnosen må stilles av en revmatolog